Historien
HISTORIEN
Noe å forvalte, ikke en meritt å arve
Morfaren min, Bjørn Egge, levde gjennom krig, fangenskap og flere tiår i offentlig tjeneste. Jeg kan ikke arve æren for det han gjorde. Jeg kan bidra til å bevare kildene, stille bedre spørsmål og gjøre historien tilgjengelig for andre.
Bjørn Egge
Bjørn Egge ble født i 1918. Han var ung kadett da Tyskland invaderte Norge i 1940. Under krigen satt han tre år i tysk fangenskap, blant annet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. I mai 1945 kom han hjem med de hvite bussene.
Den videre karrieren beveget seg mellom forsvar, etterretning og internasjonal tjeneste. Han arbeidet som etterretningsoffiser, var FN-offiser i Kongo og forsvarsattaché i Moskva. Senere ble han generalmajor. Fra 1981 til 1987 var han president i Norges Røde Kors, og han ble hedret med Henry Dunant-medaljen, den internasjonale Røde Kors-bevegelsens høyeste utmerkelse.
Disse opplysningene beskriver et uvanlig liv, men en liste over titler er ikke hele historien. Det som interesserer meg, er hvordan erfaring blir til ansvar: hvordan et menneske som hadde sett institusjoner svikte, kunne bruke så mye av livet på å arbeide gjennom dem.
Hvorfor jeg arbeider med dette
Jeg ga ikke ut boken og startet ikke dokumentararbeidet for å sette morfarens meritter på min egen CV. Jeg gjorde det fordi familiekunnskap forsvinner overraskende fort. Dokumenter blir liggende i esker, anekdoter mister sammenheng, og menneskene som kan korrigere historien, er ikke lenger der når vi kommer på at vi skulle ha spurt.
Den engelskspråklige boken A Warrior for Peace var en måte å samle materialet på og gjøre det tilgjengelig for lesere utenfor Norge. Dokumentaren er en annen form for det samme arbeidet: å knytte arkiver, steder og stemmer sammen, slik at historien ikke reduseres til en glatt oppsummering.
Det jeg selv tok med meg fra ham, er mindre et sett med meninger enn en måte å møte ansvar på. Seriøst arbeid tar ofte tid. Institusjoner er ufullkomne, men nødvendige. Fakta betyr særlig mye når en historie er følelsesladet. Og offentlig innsats måles i hva arbeidet gjør for andre, ikke i hvor imponerende tittelen høres ut.
Det påvirker også hvordan jeg bygger selskaper og produkter. Skalaen er en annen, og sammenligningen skal ikke strekkes for langt. Likevel kjenner jeg igjen verdien av utholdenhet, tydelig ansvar og systemer som fortsatt er nyttige når personen som startet arbeidet, går videre.
Det som finnes nå
A Warrior for Peace er utgitt. Dokumentaren er under utvikling. Nettstedet om Bjørn Egge samler prosjektet, kildematerialet og oppdateringer etter hvert som arbeidet fortsetter.
Dette er et løpende forvaltningsarbeid. Nye kilder kan endre detaljer, og familieminner må holdes adskilt fra dokumentert historie. Ambisjonen er ikke å avslutte fortellingen én gang for alle, men å gjøre den lettere for andre å undersøke.